IVAR Ryfylke Renovasjon har egne renovasjonsordninger for hjemmekompostering, men det er noen kriterier som må være oppfylt:

Alle som ønsker å velge ordningen med hjemmekompostering må:

  • Bestå IVAR Renovasjon Ryfylke sin kompostprøve for varmkompost eller bokashi,
    eller vært på kompostkurs. Kompostprøven kan vi sende til deg i posten eller på e-post, eller du kan skrive den ut selv her. I tillegg ber vi om at det sendes inn et bilde av kompostbingen eller Bokashi-bøtta som brukes.
  • Ha varmkompostbinge - se godkjente binger nedenfor.
  • Skrive kompostavtale med IVAR Renovasjon Ryfylke

Kompostordning gir ca. 20% avslag i gebyret ditt. 

Kompostbinger for varmkompost.

Det finst mange ulike kompostbinger i produksjon. Mange av de er ikke godkjent for varmkompost.  Listen under inneholder kompostbinger som en ser at mange av renovasjonsselskapene rundt om i landet godkjenner.

Kompostbjørn

KompostBjørnKompost    KompostBjørn lås

  
Kompostbjørn er en svanemerket kompostbeholder i plast på ca. 235 liter og passer for 1-2 husholdninger. Selges gjennom IVAR Renovasjon Ryfylke til en gunstig pris på tlf. 51 75 95 50 eller via e-post: kundeservice@ivar.no.
Pris: 5157,-  inkl. galvanisert greip og helstøpt isolert innerlokk. Kompostbjørn kan leveres fraktfritt til husstander i Strand, Hjelmeland og Suldal.

Grønne Johanna

 
  
"Grønne Johanna" er en svanemerket kompostbeholder i plast. Den er på 330 liter og har avtagbar isolasjon utenpå. "Grønne Johanna" kan bestilles i nettbutikken www.sommerbutikken.no

Jorakompost Metall, to kammer 125, 270 og 400 liter. Norsk leverandør: Team Henriksen, Pb 1050, 3194 Horten. Tlf: 908 93 420 E-post: post@hortense.no 
www.teamhenriksen.no 

Biolan kompostbinge Plast i 220 og 500 liter. Tømmeluke nederst. Finskprodusert. Markedsføres av TOTAL Holding AS. Tlf: 69 35 40 60. E-post: post@total-as.no www.produkter.total-as.no

GreenLine master Plast 375 liter Kan kjøpes hos Jula eller Felleskjøpet

Hungry bin Plast Reve kompost www.revekompost.no post@revekompost.no

 

kompost

Slik får du god kompost

Det er en mengde med mikoorganismer som gjør jobben i komposten. De "spiser" det organiske avfallet.

Næringsrike godbiter fra kjøkkenet blir raskt fortært, mens ben og tre er vanskeligere å fordøye. Mikroorganismene er naturlig tilstede i avfallet, og det er ikke nødvendig å tilsette bakteriekultur. Det er heller ikke nødvendig å strø jord over komposten. Det eneste vi må passe på er at mikroorganismene får gode arbeidsforhold.

Mikroorganismene sine vekstmuligheter er avhengig av det organiske avfallet sin sammensetting og tilgangen på luft og fukt. For å få ein kontrollert prosess og et godt resultat, gjør du lurt i å følge de gode rådene du finner nedenfor.

I utgangspunktet er det enklere å kompostere enn å holde matvarene friske. Når vi bærer matvarene hjem fra butikken, er den naturlige nedbrytingen forlengst i gang.

Kompost

Foto: Loop.no.

 

Grunnprinsippene

Grunnprinsippene for all kompostering er de samme. Nedbrytingsprosessen er i hovedsak avhengig av fire faktorer:


Lufttilgang
Det er nødvendig at hele komposten har rikelig tilgang på oksygen. Når lufttilgangen blir dårlig, blir avfallet brutt ned av en type mikroorganismer som kan klare seg uten luft. Dette er forråtning og ikke kompostering. Ved forråtning blir det bl.a. dannet metan, syrer, lystgass og hydrogensulfid. Resultatet er at komposten begynner å lukte ubehagelig. Vått kjøkkenavfall må derfor blandest med grovere avfall, slik at komposten blir porøs nok til at luft kan passere gjennom hele komposten.

Fukt
Ein kompost er heilt avhengig av fukt. Dersom komposten tørker ut, stopper nedbrytingsprosessen. Det må heller ikke være for mye vann i komposten. Da stenger vannet oksygenet ute, og komposten vil begynne å lukte vondt.

En kompost skal være fuktig, men ikke kliss våt. Tar du ein neve kompost og klemmer til, skal du bare så vidt klare å klemme ut litt vann. En lukket beholder holder godt på fuktigheten. Vannet som fordamper vil kondensere på lokket og renne tilbake til komposten. I tillegg til at kjøkkenavfall er svært fuktig, blir det også dannet vann som ett av sluttproduktene i nedbrytingsprosessen.

Ofte vil komposten være fuktig langs veggene og tørr i midten. Det kommer av at temperaturen blir høyest midt i massen og lavere ut mot sidene. Da løser du problemet ved å blande godt. Skulle komposten likevel bli for tørr, må du enten redusere på tilsettingen av strø eller komposten må vannes.

Ofte er problemet at komposten inneholder mye vann. For stort innhold av vann fører til dårlig lufting. Dersom komposten virker veldig våt, må du tilsette mer strø. Helst bør strøet blandest inn i massen. Dersom strøet blir lagt på toppen, vil også massen under bli tørrere, fordi kondensvannet blir fanget opp av det tørre toppsjiktet.

Forholdet mellom karbon og nitrogen(C/N-forholdet)
Trevirke, stilker og annet grovt hageavfalll inneholder mye karbon og lite nitrogen. Kjøkkenavfall inneholder mye nitrogen.

Forholdet mellom disse to grunnstoffene er avgjørende i nedbrytingsprosessen. Ideelt sett bør det være 25-30 deler karbon for hver del nitrogen. Dette kan hørest litt komplisert ut, men i praksis er det enkelt. Dersom du sørger for god balanse mellom matavfall og tørt strø, har du samtidig sørget for god næringsbalanse. Regelen er 1 del strø til 3 deler matavfall.

Når det er for lite nitrogen (næringsrikt materiale) får ikke mikroorganismene nok næring til å kunne utvikle seg, og nedbrytningen går svært sakte. Når mikroorganismane ikke klarer å bruke alt nitrogenet til egen vekst, er det for mye nitrogen. Da blir det dannet ammoniakk og andre illeluktende gasser.

I praksis må du sørge for at minst 1/4 av det du legger i komposten er næringsfattig strø.

Temperatur
Nedbrytningshastigheten er helt avhengig av temperaturen. Nedbrytningen går raskest når temperaturen ligger rundt 50° C. I ein god kompost i isolert beholder kan temperaturen komme helt opp i 70° C i topplaget, men da stopper også prosessen opp. I en vanlig hagekomposthaug går nedbrytningen fint om sommeren, men om vinteren vil massen fryse, og komposteringsprosessen stopper helt opp. I en isolert kompostbeholder er varmen fra selve nedbrytingsprosessen tilstrekkelig for å holde temperaturen oppe, dersom det er jevn tilføres av nytt avfall.

Ved temperaturar over 50° C vil de fleste sykdomsorganismer og ugressfrø bli uskadeliggjort. Sykdomsorganismer blir som regel utryddet også ved lavere temperatur, da de er dårlig tilpasset livsmiljøet i komposten.

Dette kan du kompostere:
Alt organisk kjøkken- og hageavfall kan komposteres. Grønnsakrester, frukt, bakerivarer, kjøtt- og fiskerester er som skapt til å komposteres. Servietter og tørkepapir er også fint å kompostere.

Ben og eggeskal går også, selv om det blir brutt ned langsomt. Store ben bør knuses eller hogges opp. Litt avispapir er heller ikke skadelig, men det bør ikke være for mye av det. Avispapir blir langsomt brutt ned. Har du renset fisk på en avis, kan du godt legge fiskesloen i komposten sammen med en avisside eller to. Husk å grave det litt ned i komposten eller legg en hånd med strø over.

I prinsippet kan alt organisk avfall komposteres - også toalettavfall, avføring fra dyr osv. Av praktiske og hygieniske grunner blir det først og fremst kjøkkenavfall, og noe hageavfall, som skal komposteres i den isolerte kompostbeholderen.

Dette kan du ikke kompostere:
Det sier seg i grunnen selv hva som ikke kan komposteres. Alt som inneholder metall, plast eller andre kunststoff er ufordøyelig for mikroorganismene. Du må heller ikke legge ting som du tror kan inneholde mineralolje, tungmetall eller løsemiddel  i komposten.

Støvsugerposer og sigarettaske inneholder ofte tungmetall. Aske fra peisen skal ikke leggest i komposten. Aske inneholder mye kalk og øker kompostens pH-verdi. Dette vil igjen føre til tap av nitrogen. Dersom det dreier seg om ren treaske kan du i stedet for strø den over blomsterbedet eller spre den på plenen. Vær klar over at malt og trykkimpregnert treverk som regel gir giftig aske. Papirbleier, bind og Q-tips egner seg ikke i hjemmekomposten. For at dette skal kunne komposteres, må all plast fjernes.

Det finnes plastliknende materialer -  biopolymerer - basert på stivelse fra mais eller poteter. Disse materialene blir brutt ned i komposten og kan komposteres. Det finnes allerede poser til å samle opp og bære ut matavfall i - laget av biopolymerer.

Plassering av kompostbeholderen:
Kjøper du beholder, følger det som regel med en bruksanvisning om hvordan beholderen skal plasseres. For at beholderen skal fungere, er det viktig å følge denne bruksanvisningen. Det finnes beholdere som skal stå på jord eller graves ned i bakken - og det finnes beholdere som har små åpninger i bunnen for å sikre lufttilgang. Den siste typen kan med fordel heves fra bakken med noen mursteiner, et par planker eller en gammel pall.

Det organiske avfallet bør bæres ut flere ganger i uken. Kompostbeholderen må derfor plasseres sånn at den er lett å komme til og fra kjøkkenet. Selv om kompostbeholderen ikke skal utvikle spesielt mye lukt, vil det gjerne kunne merkes en viss lukt rundt beholderen. Plasser derfor beholderen noen meter unna hagemøblementet eller andre steder der folk oppholder seg.

Alle kompostbeholdere vil fra tid til annen lekke litt overskuddsvæske. Som regel dreier det seg om små mengder. På grunn av denne væsken bør kompostbeholderen plasseres på grus eller bakken som væsken trekker ned i. Setter du beholderen på asfalt, heller eller betong, vil overskuddsvæsken kunne renne utover. Dette ser stygt ut og fører lett til luktproblem.
Plasser ikke beholderen i et område hvor det har en tendens til å samle seg vann. Det spiller vanligvis liten rolle om beholderen står i sol eller skygge. Det kan være en fordel å sette beholderen i ly for vinden. Da slipper du å løpe etter lokket.


Slik starter du:
• Legg et 5-10 cm tykt  lag med strø nede i bunnen av beholderen. Dette strøet bør være litt grovt slik at det tar en stund før det brytes ned. Sørg for at det er god lufting nede i beholderen.
• Nå kan du legge kjøkkenavfallet ned i beholderen. Laget av matavfall bør ikke bli større enn 15-20 cm før du legger et lag med strø. Dette strøet kan vere små oppdelte kvister, sagspon, bark eller annet materiale. Deretter legger du kjøkkenavfall og strø lagvis i beholderen for å sikre at det blir tilført nok luft og næringsstoff til komposten.
• En gang i måneden, eller oftere, bør du røre litt i komposten slik at det blir fordelt nok luft ned i beholderen. Slik kan du unngå at komposteringsprosessen stopper opp.
• Temperaturen i beholderen bør være et sted mellom 50 og 70° C. Prosessen vil da gå raskt og du unngår lukt. Stiger varmen over denne temperaturen vil mikroorganismer som bryter ned materialet dø.
• Beholderen må tømmes fra 1 til 3 ganger i året (etter behov). Komposten skal dessuten ligge ute i friluft fra 6 til 12 måneder til ettermodning før den kan brukes.
• Inne i beholderen vil kompostmaterialet etter hvert bli komprimert, slik at beholderen kan romme enda mer matavfall.
• God kompost vil ha ei frisk duft av jord. Lukter den surt er det noe galt.

NÅR NOE GÅR GALT:
• Sur lukt: De første ukene, når beholderen inneholder lite avfall, kan det komme litt lukt pga at temperaturen ennå er for lav til at prosessen er kommet ordentlig i gang. Dette problemet vil gi seg etterhvert som beholderen blir fylt opp. Råd: Vent

• Når prosessen er kommet i gang og lukter surt: Dette kan komme av for lite luft som et resultat av for stor fukt. Råd: Tilsett strø og rør i komposten.

• Fluelarver og spyfluer i kompostbeholderen:
1. Sørg for at temperaturen i beholderen er over 45° C (dette vil hindre klekking av larvene og vil føre til at de blir drept).

2. Hold kompostbingen ren rundt lokket.

3. Dynk overflaten med kokende vann, noe som vil drepe larvene.

4. Dekk til fersk avfall i komposten med strø eller jord

• Prosessen stopper opp, beholderen er kald:
1. Tilsett mer næringsrike materialer.

2. Tilsett strø og rør om i komposten.

3. Tilsett varmt sukkervann (ca en brusflaske).

4. Stikk en kanne med varmt vann ned i komposten slik at temperaturen øker.

BRUK AV FERDIG KOMPOST
Som for vin og ost, snakker vi også om modning når det gjelder kompost. Umoden og moden kompost har ulike bruksområder.

NÅR ER KOMPOSTEN FERDIG?
Enkelt sagt er komposten moden når nedbrytingen er slutt. Komposten er moden når den har fått tid til å bli helt omdannet, og den mikrobiologiske aktiviteten har stoppet opp.
Dersom du vil sjekke om komposten er moden, kan du bruke karseprøven: Legg kompost i en skål, vann godt og så karsefrø. Dekk skålen med plast og la den stå i romtemperatur. Når karsen spirer, fjerner en plasten. Dersom karsen ikke står som et grønt teppe etter 5 dager, er komposten fremdeles umoden. Komposten har rett og slett "spist" frøene.
Under ideelle forhold vil kjøkkenavfallet bli omdannet til rå kompost på mindre enn en måned. Som en tommelfingerregel kan vi si at 2-3 måneder gammel kompost kan legges over i en åpen haug eller binge for ettermodning.

BRUK AV RÅ KOMPOST
Tømmer du beholderen om våren, kan du bruke rå kompost (3-4 måneder gammel) direkte.

1) Legg rå kompost ut i et 2 cm tykt lag under frukttre, prydbusker, bærbusker og roser. Dette bør skje på forsommeren når plantene trenger mest næring.

2) Spa rå kompost ned i jorda et par uker før du planter busker eller trær, planter kål eller setter poteter.

3) Grønnsaksplanter som krever mye næring, som f.eks. tomater, gresskar, agurker, meloner og kål kan også gjødsles med rå kompost.
Bruk av umoden kompost kan elles være uheldig. Rester av sopp som var aktive i nedbrytningen, kan ha uheldig virkning på plantene. Kompost er ikke blomsterjord. Dersom det organiske materialet ikke er ferdig omdannet, vil omdanningen holde frem i jorda. Mikroorganismene som spiser planterestene vil da kunne komme til å konkurrere med plantene om næringen.

BRUK AV MODEN KOMPOST
Du må være forberedt på å tømme kompostbeholderen en til tre ganger i året. Tømmer du beholderen om høsten bør komposten ligge til ettermodning under plast over vinteren. Når komposten er ferdig modnet, er avfallet omdannet til verdifull hagegjødsel. Hageentusiaster kan ikke klare seg uten tilgang på kompost.
Tungt nedbrytbart materiale som trepinner og ben trenger kanskje flere år på å bli nedbrutt. Ønsker du å bli kvitt dette før komposten brukes kan du solde komposten. Soderesten legger du bare tilbake i komposthaugen.

Her følger noen grønne tommelfingerregler for deg som er uten den helt store hageerfaringen. Komposten er næringsrik og bør brukes i rett mengde til rett tid for å gi best virkning. Det er likevel ikke nødvendig å måle så nøye. Bruk det du har etter eget skjønn.

1) Blomsterbed: Arbeid årlig inn 3-10 liter kompost per m2 i overflaten. I rosebed kan det med fordel legges på et 5-10 cm tjukt lag på overflaten hver høst.

2) Blomsterkasser: Plant i en blanding av god, moden kompost og sand eller annen næringsfattig jord. Bruk 1 del kompost til 3-5 deler sand/hagejord.

3) Planting av trær: Fyll opp rundt røttene med en blanding av 1 del kompost og 5 deler sand eller mager jord.

4) Nylagt bed og plen: Bruk opptil 1/5 kompost i blanding med mager jord.

5) Jordforbedring og hagegjødsling: Bland inn opptil 10 liter kompost pr. m2. Komposten skal arbeides lett inn i jorda, ikke gravest ned. Kompost kan også brukes som dekke på overflata.